torsdag 11. mars 2010

Fremtidstoget kjørte forbi Store Norske Leksikon for 10 år siden!

Det siste virkelige leksikale oppslagsverket, Store Norske, med fast betalt redaksjon og levert på ulike "formater" begraves denne sommeren fordi dominante forlaget som eier ikke får penger fra staten! Mulig trist, mulig vemodig, mulig feil, men hva kan forlagsbransjen og de intelektuelle lære av denne historien? Og alle vi andre som faktisk har behov for et godt, ajour norskbasert oppslagsverk?
Norsk leksikon for nordmenn har sine suverene og unike fordeler. Da Microsoft forsøkte å lansere Encharta på engelskspråk CD for 15 år siden, så kunne ikke det endre behovet overhodet for oppslagsverk for norske hus og hjem. Månelandinger og amerikanske presidenter var bra, men for å skrive norsk stil, trengte man å slå opp på Arnulf Øverland eller Bjørnstjerne Bjørnson, i norsk språk! Jeg tror ikke andre norske enn Liv Ullmann og Thor Heyerdal var nevnt i MS Encarta engang...

Kunnskapsforlagets leksikon på CD var suveren for den tids leksikon-medium. Med multimediaPC på rask fremmasj var verktøyet for å kunne dytte inn en CD som spant 4x flott, og tilog med Nidarosdommen kunne man "se og oppleve med bilder og tekst". Så bra var Kunnskapsforlagets (eid av Asch/Gyldendal) leksikonet at Pål Steigan og Cappelen måtte "cappelere" og mer eller mindre gi bort Caplex, som ellers var CD-født i samme tidsalder som KL. "The winner takes it all"!
Caplex sin feil var at de trodde en "redusert versjon av det gammle ett-bindsleksikonet fra 70-tallet kunne være bra nok for de som "ikke likte papir".
KF hadde en noe bedre holdning, og på slutten av 90-tallet så forsøkte de å ta det beste fra Store Norske og få det ut til stadig mer krevende digitale kunder-basen som kom fra "KL-leksikonet"!
Tiden for månedsavbetaling på 249,- i 10 år og nye bind som "rullet ut" etter forhåndssolgte verk av overbetalte bokselgere på KarlJohan, var iferd med å dabbe ut! Men de forsøkte å lage "bokklubb og abbonements-ordninger så godt de klarte!

I en diskusjon med noen sentrale forlagsfolk på slutten av 90-tallet poengterte jeg at fremtidens "redaksjon" mulig ville være å organisere "frivillige" skribenter, og hente inn penger/omsetning på reklamesiden, tilleggssalg av dybde-artikkler eller andre bøker. Selve kjernen/oppslagsverket måtte legges ut "fritt" for å sikre "norske salmeværs til norske menigheter" . Vi så fremveksten av et nytt initiativ, Everything2, spiren til Wikipedia, og hvordan stadig bedre internett-hastigheter bidro til at verden ble mindre, informasjonsflyten raskere og selv-produserende. Papir var udatert raskt etter trykksverten var tørr! I tillegg fikk den nye oppslagsmodellen folk til å lese korrektur/korrigere fakta uten å få betaling!! Det var vel det eneste forlagssjefene her hjemme likte ved den nye Wiki-modellen! "The winner takes it all again- and loosers have to re-consider their strategy urgently"

Å si at den norske forlagsbransje så og forsto disse signalene var jo å overdrive. De hadde jo nettop "møtt fremtiden" og lagd et CD basert leksikon som hadde "levd noen få år", dette imot alle interne "forlags-nestorer" som egentlig bare ville ha leksikon på papir videre inn i solnedgangen med 20års-syklus. Til nød en abbonementsordning for Store Norske kunne man tenke seg. Men å lage neste generasjon oppslags-plattform var helt surrealistisk tankebane. Jeg var der, jeg vet, og jeg ble skremt av bransjen!

Dagens situasjon og hvordan forlagene har agert siste året (SNL ble forsøkt relansert med Giske som fanebærer ifjor), 10 år for sent, med feil type tiltak med feil styrke og feil retning, må igjen være et tankekors for norges siste gjennomregulerte bransje- forlagene!

Strategiske feil hadde denne bransjen erfaring med! 10-15 år tidligere, på midten av 80-tallet så gikk forlagsverden baklengs inn i fremtiden da DeskTopPublishing, Wysiwyg og Postcript reduserte kostnaden pr boktittel med 100-200.000kr. De trodde denne digitale banebrytende teknologien skulle erstatte Zitex og andre propritære fotosats-anlegg til millioner, og løp rundt med lupe for å kvalitetssikre om 300dpi var bedre enn 600dpi. Og noen få Apple TP anlegg ble solgt til grafisk bransje, med reklamasjon og misførnøyde kunder som resultat. (Apple DTP kostet kanskje 5% av alternativet) Men gjorde kostreduksjonen noe med den regulerte bokprisen? Og derav etterspørsel økende? Der hvor DTP virkelig gjorde nytte var i markeds-informasjon- og produkt miljøer hvor typografisk kvalitet erstattet matriseskrift og curier, eller kuttet prepresstiden til et minimum og overlot korrekturarbeidet til egne folk istedet for overbetalte typografer eller forlagsfolk...

Idag ser vi konturene av hvordan e-bøker kommer til å endre folks bokvaner og adferdsmønstre. Hvordan dette skjer er ikke sikkert, og hvis forlagsbransjen igjen får lov å "være alene i førersetet" i denne utviklingen, så kanskje vi kan ha begravelse for e-boken om nye 15 år. Dere vil se hvordan "dataindustien" hyper med kjempesuksess og millioner av solgte (innsalg dog) lesebrett nærmeste årene - og superleser-brukerne (de trofaste bokhestene) vil kaste seg over alt nytt. Utfordringen er bare at disse 4-5% av kundene ikke representerer der hvor "leseløftet" bør og må komme!

25 års digital utvikling (som jeg har hatt ulike roller i) har ikke medført noen større endring i "konsum eller prisnivå". Antall bøker pr innbygger i Norge pr år er vel fortsatt 2 undervisning, 1 saksprosa- og en skjønnlitterær med arpu på 800,- dvs 200 pr bok. Hva reklame, lagerbygg og mammutdumpings andel av kaka er spooky og et tankekors, da Kunnskapssamfunnet skulle tilsi at vi minst trenger å lese/kjøpe en BOK hver uke for å vedlikeholde den intelektuelle kapitalen i kunnskapsnorge....

Dette er viktigere enn de 800 milliardene som mangler for at ingenørene skal leke seg med nye toglinjer for en grisgrendt befolkning!!

Ha en glad lesestund og husk at video ikke erstatter alt!


Med fare for å se i bakspeilet når du kjører bil fremover, så kan det være fornuftig å sette fokus på det aller, aller viktigste;
Hvordan øke antall bøker som leses og kjøpes pr capita pr år for ca 800/arpu, og så mye at kunnskapskapitalen vokser mere enn nødvendigheten for at nordmenn skal ha et godt liv i fremtiden?
PS; Dagen etter dette innlegg så redder FrittOrd stiftelsen SNL med et år, for å finne om det er grunnlag for videre drift. La oss håpe at noe fornuftig kommer opp, uten staten eller wiki-henger på. Det skal ikke mye til for at et leksikon har stivnet og er helt udatert- så en modell hvor innholdet holdes oppdatert er avgjørende. Ellers må SNL få lov til å råtne på rot og bli endel av min analoge støvsamler i kjelleren sammen med 38 andre store kartonger med bøker.....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar